I NTP 2025-2036 peker regjeringen på at det skal gjennomføres transportfaglige og miljøfaglige utredninger som en del av forberedelsene til neste kontraktsperiode, og dette inkluderer hvilke transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene.

I 2030 løper kontraktsperioden på Kystruten ut, og den nye anbudsrunden bør ha krav til nullutslipp. Frem til 2030 må det sikres at kravene til Kystruten om bruk av landstrøm blir gjennomført, at mulige energieffektiviseringstiltak gjennomføres og at det tilrettelegges infrastruktur for utslippsfri drift fra 2030. Det seiler flere LNG-skip langs Kystruten, og disse bør gå over til biogass for å kutte utslipp før 2030. I tillegg til krav i kommende anbud, kan utslippskutt før 2030 utløses ved hjelp av miljøbonuser som fremmer bruk av biogass og effektiviseringstiltak eller støtteordninger som avlaster kostnader.

Regjeringen jobber sammen med de nordiske landene for å etablere privat-offentlige grønne korridorer i Norden. Etablering av slike korridorer og knutepunkt vil gi mer forutsigbar tilgang på fornybart drivstoff, også for dem som seiler på tvers av landegrenser. Enovas satsing på ammoniakk og hydrogen blir viktig, og må suppleres med regjeringens varslede plan for tilgjengeliggjøring av klimavennlig drivstoff til skipsfarten (se Grønn bok (2023), s. 52). Videre bør alle (store) havner innføre differensierte havneavgifter som belønner utslippsfrie skip. Et eksempel er Environmental Port Index (EPI), som Bergen havn har hatt stor suksess med. Støtteprogram rettet mot flåtefornyelse og elektrifisering vil også bidra til fornyelse av skip og utslippskutt.

Tiltaket vil medføre flåtefornyelse, energieffektivisering, ombygging og investering i infrastruktur.

Vi anslår at tiltaket vil kutte utslippene med 0,09 millioner tonn CO₂ i 2030, sammenlignet med 2022.