Klimakontrollen logo
Om oss
En illustrasjon som viser at man når utslippsreduksjonsmålet for 2030 først i 2043. Klimakontrollen sier for treigt!

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslipp. Innen 2030 skal årlige utslipp være under halvparten av det vi slapp ut i 1990.

En graf som viser historiske utslipp fra 1990 og fremskrevne utslipp frem til 2050. Med dagens politikk vil ikke norge nå målene som man har forpliktet seg til.
Norske klimagassutslipp
Videreføring av dagens politikk
Lovfestet utslippsreduksjon
Siste oppdaterte tall på nåværende årlige utslipp

Innen 2050 skal årlige utslipp være kuttet med 90-95 % sammenlignet med 1990.

Heldigvis vet vi allerede hvilken klimapolitikk som skal til.
Klimapolitikk på fem områder skal trigge tiltak som reduserer utslippene.

11.2 Mt
6.5 Mt
3.1 Mt
1.3 Mt
1.1 Mt
En grå sky i bakgrunnen
11.2 Mt
Elektrifisering
6.5 Mt
Karbonfangst- og lagring
3.1 Mt
Hydrogen
1.3 Mt
Effektivisering
1.1 Mt
Biodrivstoff

For eksempel: Klimapolitikk innen elektrifisering skal føre til 11 Mt
mindre CO2-utslipp.

Mt CO2:

1 megatonn = 1 million tonn CO2

Hvor mye har politikerne gjennomført så langt av denne klimapolitikken?
I mål
I god fart
Går for sakte
Bak startstreken

Elektrifisering

11.2 Mt potensielle utslippskutt

ETS + CO2-avgift
I god fart

3.2 Mt

Sektoren har både kvoteplikt og CO2-avgift i kombinasjon. Kombinasjonen virker utløsende til å gjennomføre elektrifisering av store deler av sektoren.

Godkjenninger av elektrifiseringsprosjekter (PUD)
I god fart

1.7 Mt

Regjeringen har PUD for Troll, Oseberg og Snøhvit til behandling i departementet. Elektrifisering av prosjektene vil gi store og varige CO2-reduksjoner. Regjeringen er innstilt på godkjenning.

Forskriftsfesting av krav til kollektivtrafikk i offentlige anbud
I god fart

0.3 Mt

Denne har vært på høring og vil komme, men startåret burde fremskyndes både for båt og buss.

Utslippsfritt personbilsalg
I god fart

0.16 Mt

Alle framskrivinger tyder på at nybilsalget for personbiler vil være utslippsfritt i 2030.

Forbud mot fossil fyring i ikke-kvotepliktig industri
Går for sakte

1.4 Mt

Det ble i enighet i statsbudsjettet for 2024 vedtatt at det i løpet av 2023 varsles et forbud mot fossile brensler til energiformål i industrien i 2030. Innretningen skal utredes.

Lastebilpakke
Går for sakte

1.05 Mt

Forsterket innkjøpsstøtte til utslippsfrie kjøretøy: Budsjettavtalen mellom AP, SP og SV for 2024 øremerker 285 millioner til utvidet støtte til omstillingen av lastebilparken via Enova. Vi vurderer dette som bra, men for lite til at 10 % av lastebilparken blir utslippfri i 2026 og 100 % utslippsfritt nybilsalg i 2030.

Forutsigbart bompengefritak for utslippsfrie lastebiler: Det er i dag fritak i bomringen for ellastebiler frem til 2027 i Oslo. Nasjonal føring ligger i dag på minimum 30 prosent rabatt. Det må komme et forutsigbarhetsvedtak for ellastebiler nasjonalt. Det er politisk enighet om at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt, men ingen vedtak eller utredninger på akkurat dette.

Utbygging av ladeinfrastruktur tungtransport: I desember leverte regjeringen en ladestrategi, 1.juli kommer et kart over faser for utbygging. og forhåpentlig en ny støtteordning fra Enova. Men det er fortsatt bare 4 offentlig tilgjengelige hurtigladere, og noen flaskehalser for å øke tempo i utbyggingen.

Engangsavgift på fossile lastebiler og andre tunge fossile kjøretøy: I budsjettavtalen mellom AP, SP og SV for 2023 budsjettet står det: “Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.“ Det er usikkert hvor i utredningsprossessen denne nå står.

Fylleinfrastruktur for Hydrogen: Her mangler både plan og passende støtteordning.

Nye teknologimål i NTP: Ny NTP for perioden 2025-2036 er under utarbeidelse. Her vil nye teknologimål bli vurdert. Miljødirektoratet har foreslått nye teknologimål.

Pålegge elektrifisiering av Ekofisk-området sammen med utbygging av havvind i Sørlige Nordsjø II
Går for sakte

0.9 Mt

I utlysningen av konkurransen om havvind på Sørlige Nordsjø II har ConocoPhilips åpnet for å koble seg til vindparken for elektrifisering av Sørlige Nordsjø. Regjeringen har i prekvalifiseringen valgt å gi tilleggspoeng for aktørene som har en plan om å få til dette.

Virkemiddelpakke anleggsmaskiner
Går for sakte

0.9 Mt

Forskriftsfeste krav til fossilfrie tjenester, leveranser og anleggstjenester til det offentlige: Krav til fossilfri transport, tjenester og anleggstjenester brukes av flere fylker og kommuner og statlige etater som tildelingskriterium eller blir vektet i anbud. Fra 1.1. 2024 skal klima- og miljøhensyn som hovedregel vektes med minimum tretti prosent i offentlige anskaffelser, inkludert anleggstjenester i tråd med hva regjeringen varslet i Hurdalsplattformen. Alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt.

Nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av transport og tjenester: Stadig flere kommuner og fylker er nå i gang med dette, men det trengs også krav fra statlige virksomheter og etater, eller krav for alle gjennom forskriftsfesting.

Hjemmel til utslippsfri og fossilfri anleggsplass i forurensningsloven: Miljødirektoratet utreder og lager høringsforslag til forskrift våren 2023.

Nye teknologimål i NTP: Ny NTP for perioden 2025-2036 er under utarbeidelse. Her vil nye teknologimål bli vurdert. Miljødirektoratet har foreslått nye teknologimål.

Klimakrav i CO2-kompensasjon
Går for sakte

0.5 Mt

Det ble i enighet i statsbudsjettet for 2024 vedtatt å utrede hvordan CO2-kompensasjonsordningen kan «bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger».

Nullutslippsoner
Går for sakte

0.36 Mt

Denne er ferdig utredet både fra statens side, og også klart til innføring i Oslo og Bergen. Lovendring er satt på vent, men skulle kunne kommet i løpet av 2023, slik at nullutslippsoner kunne vært på plass fra 2026. Forskriftsfesting av nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av varer og tjenester vil forsterke effekten av nullutslippssoner. Byene mangler fortsatt lovhjemmel som må vedtas i Stortinget for å kunne innføre nullutslippssoner

Utslippsfritt varebilsalg
Går for sakte

0.19 Mt

Et utslippsfritt varebil salg henger etter perosnbilsalget og ser ikke ut til å nås i 2025. For budsjettet i 2024 økes avgiften for fossile varebiler og dette er bra. Fra nyttår endres lov for offentlige anskaffelser som vil påvirke det offentliges kjøp av varer og tjenester, dette vil påvirke elvarebilene positivt.

Elektrifisering med havvind og næringen produserer mer av egen kraft
Bak startstreken

0.5 Mt

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at “elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen”. Equinor har lagt Trollvind-prosjektet på is, og det er ingen insentiver fra Regjeringen for at næringen skal produsere mer av egen kraft.

Karbonfangst- og lagring

6.5 Mt potensielle utslippskutt

Karbondifferansekontrakter
I god fart

3.5 Mt

Det har ikke vært nasjonale virkemidler for å kutte utslipp med moden teknologi i eksisterende industri. Dette har vært en betydelig barriere for utslippskutt i industrien, og for CCS og bruk av hydrogen spesielt. I budsjettforliket for 2024 setter regjeringen av 1,5 mrd kr til et punktutslippsprogram, som har som formål å kutte utslipp i industrien. Karbondifferanskekontrakter er en måte å utbetale støtte i et program for punktutslipp.

Omvendt CO2-avgift eller omvendt auksjon for CO2-fjerning
Går for sakte

1.6 Mt

Miljødirektoratet har utredet potensial, barrierer og virkemidler for industriell CO2-fjerning på oppdrag for klima- og miljødepartementet. Anbefalingen er å innføre omvendt CO2-avgift eller omvendt auksjon for CO2-fjerning.

Differansekontrakter for CCS på avfallsanlegg
Bak startstreken

1.2 Mt

Forbrenningsavgiften er ikke tilstrekkelig for å utløse CCS på avfallsforbrenning. Det er behov for et virkemiddel som støtter og risikoavlaster investering i CCS. Det er avgjørende at det samtidig er støtte til CO2-fjerning, og det bør vurderes en felles auksjon eller støtteordning for kutt av både fossile og biogene utslipp fra avfallsforbrenning.

Differensiert materialavgift for plast
Bak startstreken

0.15 Mt

I Hurdalsplattformen skulle regjeringen vurdere innføringen av en avgift på fossil plast. Avgiften ble utredet av skattedirektoratet sommeren 2023. Norske myndigheter har inntil videre valgt å ikke innføre materialavgift på plast. Skattedirektoratet har begrunnet dette med at de ønskede effektene er usikre, de administrative kostnadene er for store, og at det ikke er praktisk mulig å differensiere avgiften.

Hydrogen

3.1 Mt potensielle utslippskutt

Krav og reguleringer maritimt
Går for sakte

1.1 Mt

Krav til lav- og nullutslipp i ferge- og hurtigbåtanbud: Forslag til innføring av krav utredet av DFØ og høringen er avsluttet. Høringsforslaget gikk ut på at et nullutslippskrav er planlagt forskriftsfestet fra høsten 2024 for ferger og 1.1. 2025 for hurtigbåter. Endelig forskriftstekst er enda ikke publisert.

Krav til lav- og nullutslipp for offshore service og supplybåter: Kravet er under utredning hos sjøfartsdirektoratet, med mål om innføring av lavutslippskrav fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Utredet allerede i 2021, men ingen lovforslag har kommet på høring, selv om regjeringen har indikert i Grønn bok at lavutslippskrav skal starte i 2025.

Krav til lav- og nullutslipp for offshore service og supplybåter: Kravet er under utredning hos sjøfartsdirektoratet, med mål om innføring av lavutslippskrav fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Ferdig utredet allerede i 2021, men ingen signaler fra regjeringen om når det evt kommer et forslag til høring.

Krav til lav- og nullutslipp for båter til havbrukssektoren: Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede et mulig krav. Utredningen skal leveres innen utgangen av juni 2023. Regjeringen har i Grønn bok indikert at kravene skal innføres gradvis fra 2024.

Klimakrav i fjorder og havner: Politiske vedtak og målsetninger strekker seg tilbake til 2018. Det mangler forskriftsfestede krav i fjorder og havnene mangler hjemmel til å stille klimakrav for havner. Forslag til krav til nullutslipp i verdensarvfjorder fra 2026 er utredet av sjøfartsdirektoratet, men ikke vært på høring.

Differansekontrakter for hydrogen
Går for sakte

0.36 Mt

Verbalvedtak ved Statsbudsjettet for 2023 om at regjeringen må komme med en plan for innføring av differansekontrakter for hydrogen i 2023. EU har lansert en auksjonsordning for støtte til produksjon og flere EU land har notifisert forskjellige ordninger for støtte til produksjon av hydrogen. Regjeringen har mottatt kunnskapsgrunnlag for virkemidler for hydrogen, men har ikke foreslått midler til dette i statsbudsjettet for 2024.

Grønne korridorer og knutepunkt
Går for sakte

0.36 Mt

Regjeringen arbeider med nordisk samarbeid for grønne korridorer, men prosjektet ser ut til å gi stor effekt før 2030. De 5 knutepunktene for hydrogen som er lovet investeringsstøtte har ikke tatt investeringsbeslutning enda.

CO2-fond
Bak startstreken

1.3 Mt

Klimapartnerskap er et godt grunnlag for å forbedre bruken av inntekter fra CO2-avgift og kvoter på klimatiltak i maritim sektor. Ingen vedtak eller signaler om at det arbeides med noen form for slik ordning

Effektivisering

1.3 Mt potensielle utslippskutt

Klimakrav i landbruksavtalen
Går for sakte

0.9 Mt

I jordbruksavtalen for 2024 er det en betydlig økning til ordninger med klima- og miljøformål. Det gjelder blant annet midler til gjødselstiltak, biogassproduksjon og metanhemmere som tilsetningsstoff i fôr.

Virkemidler for å redusere matsvinn
Går for sakte

0.2 Mt

Regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede virkemidler for å nå målet i bransjeavtalen. Utvalget skal blant annet komme med forslag til en matkastelov. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2023.

Produsentansvarsordning for all plast
Bak startstreken

0.15 Mt

Miljødirektoratet har foreslått å skjerpe eksisterende ordninger samt å etablere ordning for plastavfall fra fiskeri, akvakulturnæring og fritidsfiske. Disse forslagene bør snarest mulig vedtas og innføres. En mulig ordning for tekstiler utredes for øyeblikket videre. For å øke sirkulariteten av plastavfall ytterligere vil det være nødvendig med produsentansvarsordninger for flere plastprodukter. ZERO støtter samtidig anbefalingen i en mulighetsstudie fra Handelens Miljøfond om å opprette et nasjonalt tverrsektorielt koordineringsorgan for sirkulær omstilling av plastverdikjeder.

Biodrivstoff

1.1 Mt potensielle utslippskutt

Utvidet omsetningskrav for biodrivstoff
I god fart

0.8 Mt

I løpet av 2023 vil Norge ha innført omsetningskrav for alle deler av transportsektoren, både vei, ikke-veigående, luftfart og maritimt. I statsbudsjettet for 2024 kom også de toårlige sjekkpunktene for biodrivstoffpolitikken på plass, samt forslag for % innblading i 2030. Omsetningskravet er styringseffektivt, regulerer bærekraftskriterier og kan justere biodrivstoffvolumet etter behov. Det er avgjørende at mengden bærekraftig biodrivstoff i transportsektoren er høyt nok til å kutte tilstrekkelig utslipp frem mot 2030 og senere, samt stimulere til investeringer i produksjon av bærekraftig biodrivstoff.

Bruksfordeler for biogasskjøretøy
I god fart

0.25 Mt

Det er i dag fritak i bomringen for lastebiler på biogass og el i Oslo og det er planlagt innført i Trondheim i løpet av høsten 2023. I 2022 kom en egen klasse for biogass i bomringer, og Statens Vegvesen har sommeren 2023 utvidet denne til også å gjelde bomstrekninger utenfor bomringene. Dette gjør at biogassbiler kan få bompengerabatt eller fritak i alle bomstasjoner i hele landet, men dette må vedtas for hver enkelt bomstrekning.

Logo for ZeroLogo for Skift - næringslivets klimaledereLogo for PriceWaterhouseCoopers

zero@zero.no
+ 47 92 29 62 00
Youngstorget 1, 0181 Oslo
Org. nr: 984 143 028