Sektoren har både kvoteplikt og CO2-avgift i kombinasjon. Kombinasjonen virker utløsende til å gjennomføre elektrifisering av store deler av sektoren.

Regjeringen har PUD for Troll, Oseberg og Snøhvit til behandling i departementet. Elektrifisering av prosjektene vil gi store og varige CO2-reduksjoner. Regjeringen er innstilt på godkjenning.

Denne er ferdig utredet både fra statens side, og også klart til innføring i Oslo og Bergen. Lovendring er satt på vent, men bør kunne komme iløpet av 2023, slik at nullutslippsoner kan komme på plass fra 2026. Forskriftsfesting av nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av varer og tjenester vil forsterke effekten av nullutslippssoner.

Denne har vært på høring og vil komme, men startåret burde fremskyndes både for båt og buss.

Alle framskrivinger tyder på at nybilsalget for personbiler vil være utslippsfritt i 2030.

Det ble i enighet i statsbudsjettet for 2024 vedtatt at det i løpet av 2023 varsles et forbud mot fossile brensler til energiformål i industrien i 2030. Innretningen skal utredes.

Forsterket innkjøpsstøtte til utslippsfrie kjøretøy: Gjennom nullutslippsfondet som ligger i Enova er det i dag støtte til innkjøp av el og hydrogen lastebiler. Støtten er på 40 % av merkostnadden. Dette er ikke tilstrekkelig. Støtten må opp på 60% for ellastebiler til el er 10% av lastebilparken og 80 % for hydrogen til 500 biler. Det er mange aktører som støtter en utvidet investeringsstøtte, men det er ikke politiske vedtak eller prosesser på gang i Enova for å implementere dette. Forutsigbart bompengefritak for utslippsfrie lastebiler: Det er i dag fritak i bomringen for ellastebiler frem til 2027 i Oslo. Nasjonal føring ligger i dag på minimum 30 prosent rabatt. Det må komme et forutsigbarhetsvedtak for ellastebiler nasjonalt. Det er politisk enighet om at det alltid skal lønne seg å kjøre utslippsfritt, men ingen vedtak eller utredninger på akkurat dette. Utbygging av ladeinfrastruktur tungtransport: I desember leverte regjeringen en ladestrategi, 1.juli kommer et kart over faser for utbygging. og forhåpentlig en ny støtteordning fra Enova. Men det er fortsatt bare 4 offentlig tilgjengelige hurtigladere, og noen flaskehalser for å øke tempo i utbyggingen.

I utlysningen av konkurransen om havvind på Sørlige Nordsjø II har ConocoPhilips åpnet for å koble seg til vindparken for elektrifisering av Sørlige Nordsjø. Regjeringen har i prekvalifiseringen valgt å gi tilleggspoeng for aktørene som har en plan om å få til dette.

Forskriftsfeste krav til fossilfrie tjenester, leveranser og anleggstjenester til det offentlige: Krav til fossilfri transport, tjenester og anleggstjenester brukes av flere fylker og kommuner og statlige etater som tildelingskriterium eller blir vektet i anbud. DFØ og Miljødirektoratet har levert et kunnskapsgrunnlag som del av den større revideringen av reglene for offentlige anskaffelser som pågår nå. Nullutslippskrav i offentlige anskaffelser av transport og tjenester: Stadig flere kommuner og fylker er nå i gang med dette, men det trengs også krav fra statlige virksomheter og etater, eller krav for alle gjennom forskriftsfesting.

Det ble i enighet i statsbudsjettet for 2024 vedtatt å utrede hvordan CO2-kompensasjonsordningen kan «bli forpliktende for utslippskutt og energieffektivisering i tråd med nasjonale målsettinger».

Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt at “elektrifiseringen av sokkelen skal i størst mulig grad skje med havvind eller annen fornybar strøm produsert på sokkelen”. Equinor har lagt Trollvind-prosjektet på is, og det er ingen insentiver fra Regjeringen for at næringen skal produsere mer av egen kraft.

Miljødirektoratet har utredet potensial, barrierer og virkemidler for industriell CO2-fjerning på oppdrag for klima- og miljødepartementet. Anbefalingen er å innføre omvendt CO2-avgift eller omvendt auksjon for CO2-fjerning.

Det utredes mulige tiltak for å redusere mengden plastemballasje og økt plastgjenvinning. Skatteetaten har i oppdragsbrev for 2023 fått oppdrag om å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om hvordan en eventuell avgift på plastemballasje kan utformes, og bistå i arbeidet og i utformingen av en eventuell slik avgift.

Dagens virkemidler er målrettet innovasjon og teknologiutvikling. Dette er et hinder for utrulling av CCS spesielt og utslippskutt i industrien generelt. Det finnes ikke nasjonale virkemidler for å kutte utslipp med moden teknologi i industrien.

Forbrenningsavgiften er ikke tilstrekkelig for å utløse CCS på avfallsforbrenning. Det er behov for et virkemiddel som støtter og risikoavlaster investering i CCS. Det er avgjørende at det samtidig er støtte til CO2-fjerning, og det bør vurderes en felles auksjon eller støtteordning for kutt av både fossile og biogene utslipp fra avfallsforbrenning.

Krav til lav- og nullutslipp i ferge- og hurtigbåtanbud: Forslag til innføring av krav utredet av DFØ er på høring og er planlagt forskriftsfestet fra 2025. Krav til lav- og nullutslipp for offshore service og supplybåter: Kravet er under utredning hos sjøfartsdirektoratet, med mål om innføring av lavutslippskrav fra 2025 og nullutslipp fra 2029. Ferdig utredet allerede i 2021, men ingen signaler fra regjeringen om når det evt kommer et forslag til høring. Krav til lav- og nullutslipp for båter til havbrukssektoren: Sjøfartsdirektoratet har fått i oppdrag å utrede et mulig krav. Utredningen skal leveres innen utgangen av juni 2023. Regjeringen har i Grønn bok indikert at kravene skal innføres gradvis fra 2024.

Verbalvedtak ved SB23 om at regjeringen må komme med en plan for innføring av differansekontrakter for hydrogen i 2023. EU har lansert en auksjonsordning for støtte til produksjon og flere EU land har notifisert forskjellige ordninger for støtte til produksjon av hydrogen. Regjeringen har mottatt kunnskapsgrunnlag for virkemidler for hydrogen, men har ikke kommet med konkrete signaler på om det vil komme en ordning.

Regjeringen arbeider med nordisk samarbeid for grønne korridorer, men prosjektet ser ut til å ikke komme i mål før 2030. Mangler investeringsbeslutninger i 5 knutepunktene for hydrogen som er lovet investeringsstøtte.

Klimapartnerskap er et godt grunnlag for å forbedre bruken av inntekter fra CO2-avgift og kvoter på klimatiltak i maritim sektor. Ingen vedtak eller signaler om at det arbeides med noen form for slik ordning

Regjeringen har satt ned et utvalg for å utrede virkemidler for å nå målet i bransjeavtalen. Utvalget skal blant annet komme med forslag til en matkastelov. Utvalget skal levere sin rapport innen utgangen av 2023.

Statsstøtten til norske bønder er årlig på rundt 20 mrd. Jordbruksavtalen inkluderer noen ordninger som er målrettet mot klima og miljø, men det er ingen klimakrav knyttet til overføringene. Mesteparten av produksjonsstøtten, både i absolutte tall og per produsert enhet, går til kjøtt og animalske produkter. Ifølge regjeringen er det ikke mulig å fastslå om jordbruksavtalen bidrar til reduserte utslipp av klimagasser.

Miljødirektoratet har foreslått å skjerpe eksisterende ordninger samt å etablere ordning for plastavfall fra fiskeri, akvakulturnæring og fritidsfiske. Disse forslagene bør snarest mulig vedtas og innføres. En mulig ordning for tekstiler utredes for øyeblikket videre. For å øke sirkulariteten av plastavfall ytterligere vil det være nødvendig med produsentansvarsordninger for flere plastprodukter. ZERO støtter samtidig anbefalingen i en mulighetsstudie fra Handelens Miljøfond om å opprette et nasjonalt tverrsektorielt koordineringsorgan for sirkulær omstilling av plastverdikjeder.

Det er i dag fritak i bomringen for lastebiler på biogass og el i Oslo og Trondheim. I 2022 kom en egen klasse for biogass i bomringer. Statens Vegvesen har fått i oppdrag å se på å utvide bompengeklassen for biogass til også å gjelde alle bomstrekninger. Dette er ennå ikke vedtatt.

I løpet av 2023 vil Norge ha innført omsetningskrav for alle deler av transportsektoren, både vei, ikke-veigående, luftfart og maritimt. Omsetningskravet er styringseffektivt, regulerer bærekraftskriterier og kan justere biodrivstoffvolumet etter behov. Det er avgjørende at mengden bærekraftig biodrivstoff i transportsektoren er høyt nok til å kutte tilstrekkelig utslipp frem mot 2030 og senere, samt stimulere til investeringer i produksjon av bærekraftig biodrivstoff.