I mars 2024 ble det enighet om å innføre klimakrav i ordningen, som betyr at aktørene må bruke 40 prosent av mottatt støtte på klima- eller energieffektiviseringstiltak. Industrien skal legge frem planer for å oppfylle klimakravet for Miljødirektoratet i løpet av våren 2025, og investeringen må gjøres innen 2030. Avtalen om CO₂-kompensasjonen varer ut i 2030.
Industrien i Norge får økonomisk kompensasjon fra staten for økte strømkostnader som skyldes EUs kvotesystem (EU ETS). Ordningen skal motvirke karbonlekkasje, altså at klimareguleringer fører til at virksomheter flytter til andre land med lavere reguleringsnivå, som igjen fører til økte utslipp. De 52 virksomhetene som mottok kompensasjon i 2023, slapp til sammen ut 7,9 millioner tonn CO₂ og brukte 34 TWh kraft. Klimakrav i CO2-kompensasjonsordningen, sammen med andre virkemidler, vil bidra til å utløse energieffektiviseringstiltak, bruk av biokarbon som erstatning for fossilt kull i industri, og bruk av bioanoder i aluminiumindustrien.
Det er innført et årlig tak på hvor mye penger som kan utbetales til bedriftene, på 7 milliarder kroner i året. Akkumulert til 2030 vil ordningen koste 42 milliarder kroner.
Lavt energibehov innebærer at virkemiddelet er blant den fjerdedelen av energikrevende virkemidler som har lavest energibehov.