Utslippene fra trafikken på kortbanenettet er i dag på cirka 85 000 tonn. Med sine korte avstander og mange lokasjoner, er det norske kortbanenettet særlig egnet for innfasing av elektrifiserte fly. Dette vil også kunne gi helt nye mobilitetsmuligheter på Vestlandet og i Nord-Norge.

Det er i dagens FOT-ruter åpnet for å fase inn elektrifiserte og hydrogendreven fly, men det er ennå ikke kommet noen utviklingskontrakter for å få dette på plass.

Et permanent testsenter kan komme som et resultat av presisering som kom i NTP at testfasiliteter skal være tilgjengelig i luft og på bakken.

Krav i anbud på FOT-rutene . Det viktigste og mest styringseffektive virkemiddelet for kortbanenettet, er å stille krav til innføring av, og overgang til, utslippsfrie fly i alle anbud. Parallelt med anbudet på forpliktelser til offentlig tjenesteytelse (FOT) fra 2024, må det komme utviklingskontrakter på flere pilotruter. Da vil markedet få prøvd elektrifiserte fly i kommersiell drift i tide før neste anbud i 2028. Anbudet fra 2028-2032 må gradvis skifte ut hele flyflåten til hydrogen, ladbar hybrid eller batterielektrisk i løpet av anbudsperioden. Økte kostnader til innkjøp av fly kan dekkes inn gjennom anbudet, eller ved statlig garanti for restverdi.

Permanent test- og innovasjonssenter for utslippsfri luftfart, med tilstrekkelige ressurser til å sikre verdiskapning for norsk næringsliv, utslippsreduksjoner og god mobilitet i distriktene. Et slikt senter bør bygge videre på Avinor og Luftfartstilsynet sitt oppdrag i NTP om å tilrettelegge for testing i luften og på bakken. Et slikt senter kan også sørge for kapasitet og prioritering av søknader for testflygning og sertifisering av utslippsfrie fly og komponenter. Programmet bør også få ansvar for å vurdere om dagens støtteordninger er tilstrekkelige for å fremme utvikling, uttesting og tidlig introduksjon av lav- og nullutslippsfly i Norge. Et slikt senter må koordinere seg godt mot aktørene som er med i en utviklingskontrakt.

Utslippsfritt kortbanenett